Ka e du redd for ?

Norge er et vakkert land, det kan ingen være usikker på.
Men, hvordan er samfunnet vårt i bunn og grunn ?
22. juli skjedde det et av vårt største angrep på uskylde på norsk jord siden krigstid, hverdagen vår stoppet opp.
Jeg leser nettaviser nokså ofte hver eneste dag, det står ofte om flere 100 som dør i krig, av sult, jordskjelv og av terror nesten hver eneste dag. Som den ærlige personen som jeg liker å si at jeg er, så går ikke dette inn på meg. Er jeg kald når jeg bare skummer over for å lese om Tone Damli Aaberget heller ?
Hvorfor er noe i Norge så stort for oss, når det er så lite for andre ?
Tilbake til Tone Damli Aaberget, i Norge vil vi helst ikke skille oss ut, den første som gjør noe ekstra blir ”steinet” av kommentatorer og pressen. Men, så tilslutt blir det en trend, og da er det greit. Hva med Lene Alexandra sine vidoer ? Er det greit å være lettkledd hvis man har store pupper og blondt hår. Men, hvis man er brunette så er det ukult ?

Rasisme? Finnes det i vårt samfunn i dag ? For ut i fra det jeg ser gjennom på toplisten på spotify av det ”vi” nordmenn hører mest på, er det ikke ”hvit” musikk. Madcon og kjendis-Norge sa sitt under spellemannen, etter dette har jeg vært som en vaktbikkje på Madcon, jeg venter på den dagen de driter seg ut enda mer. Og ja det kom til den dagen der Yosef sa på The Voice ” jeg trodde du var ei feit dame” Er ikke det like gale som å kalle noen for mokkamenn ? Så har du jo de homofile, de får enten ris for å holde seg i skapet, eller ros for å ha åpnet døren for mye.
Hvorfor er vi så opptatte av hva andre gjør ?
Jeg er langt i fra perfekt, jeg gleder meg til hver tirsdag og fredag når jeg finner ut hvilke kjendiser som har dummet seg ut i Se og hør.

Jeg føler ofte at Norge er en liten skoeske. Når jeg drar til utlandet, så får jeg liksom løftet på lokket å være fri. Jeg kan dessverre ikke si så mye om hvordan det er i andre land, for der har jeg ikke tilhørighet til. Men, jeg kan beskrive mine følelser som jeg får når jeg er i utlandet. Det er utrolig deilig å gå gatelangs og tenke at her kan jeg snakke uten at folk forstår meg, her er jeg ”utlendingen” som ikke passer helt inn, men som ikke trenger å passe inn. Jeg er jo tross alt der kun for 14 dager max. Den største feilen jeg gjør er at med en gang jeg har funnet en ledig stol med gaten på flyplassen, så slår jeg på låret og sier ”det er så deilig at det er nordmenn her” eller ” det skal bli godt å komme hjem til Norge”
Vi er nok et samfunn for oss selv, men Gud hvor godt det er å være norsk. Det er en skikkelig fantastisk følelse av å vite at hvis du sier noe feil, tirrer du på deg 50% av landet, mens den andre delen vil digge deg.

Amen.

Det er ikke en dans på roser å engasjere seg

Å være ungdomspolitiker er ikke alltid like lett. Man blir som regel dømt av forskjellige grunner som : Veslevoksen, oppmerksomhetssyk, nerd, opprørsk, arrogant osv.
Det som ungdomspolitikere har til felles er at vi vil jobbe for å gjøre ting bedre. Vi engasjerer oss, og vil bruke fritiden på våre idér og løsninger for at samfunnet skal bli bedre. Jeg mener ikke at vi burde behandles som guder, for det er vi ikke. Men jeg føler ikke at vi alltid får den oppmerksomheten vi ofte fortjener.

I Norge er det greit å være flink i fotball, dans, drama, musikk og være kristen. Det er kjempe bra om du passer inn under noen av de alternativene. Og hvis vi leser lokalaviser landet rundt kan vi lese om de flinke idrettsungdommene som skal vinne både gull og grønneskoger i neste NM. Vi kan lese om de flinke musikerne, danserne og skuespillerne som får kjempe stipend og er på vei til å slå gjennom. Man kan også lese om mange kristne som samler inn penger til uland. Men ungdomspolitikk får man kun høre om rett rundt valget, og hvis ungdomspolitikerne driter seg ut. Jeg synes at det er bra at noen er flinke i forskjellige ting, og det er bra at media trekker det frem.

Etter 22. Juli fikk politikk et annsikt i dagens Norge. Det er synd og si det, men pluttselig var ungdomspolitikere over alt. Det var greit å engasjere seg. Men er det slik at vi måtte ha en katastrofe for at det skulle være greit å være ungdom å bry seg om politikk ? Eller er det kanskje slik at ungdomspolitikere kun er PR-kåte og gjerne må gjekkes ned. Jeg har ingen fasitt på det spørsmålet. Men jeg er sikker på at det er like viktig at folk spiller fotball som at folk står på stand for demokratiet.

Det jeg vil frem til er ; la unge få være unge på den måten de vil, uten at man skal slutte å tenke på å bli dømt fra alle kanter.

Ingen har rett til å mobbe andre

17 000 elever gruer seg til skolestart i August fordi de blir mobbet. Verken skolene eller kommunen tar mobbing seriøst nok, når de fortsatt lar mobberne forsette på skolen. Flere mobbeoffer må bytte skole og gjerne flytte på grunn av at mobbingen ikke tar slutt. Her har vi alle et ansvar! Ingen skal grue seg til å gå på skolen, ingen skal måtte bytte skole fordi de blir mobbet og ingen skal måtte gå en omvei til skolen for å ikke bli mobbet på skoleveien.
Gjesdal Unge Høyre mener at det er mobberen som skal bytte skole og ikke offeret. Hvorfor skal offeret straffes fordi de blir mobbet ?
Hvis en ansatt i en hvilken som helst jobb hadde blitt mobbet, hadde det blitt slått hardt ned på. Men, hvis en elev blir mobbet, så blir det ikke slått like hardt ned på. Er voksne mer verdt enn elever ?
Det er påtide at vi setter foten ned for mobbing! Skolene har kanskje prøvet ut mange ulike kampanjer, men vi kan ikke gi opp der. Vi må bekjempe mobbing hver eneste dag, slik at ingen blir mobbet på skolen.
Gjesdal Unge Høyre ønsker at det blir opprettet et mobbeombud i kommunen, slik at elever og foreldre har noen og snakke med når det kommer til mobbing.
Det er viktig at vi alle står samlet for å fjerne mobbing!

Som å banne i kirken

Ordet privatisering kan sammenlignes med å banne i kirken.

Folk er livredde for at ”slemme” mennesker skal ta over våre tjenester og gjøre dem private. At venstresiden har gjort ordet privatisering om til et banneord, er tragisk for folk som brenner for sine yrker og folk som vil gjøre en forskjell.

I 2009 sto en kvart million i helsekø, flere private sykehus står tomme, flere dyktige leger som er ansatt av en privatbedrift står klare til å minske disse køene. Allikevel setter venstresiden foten ned, venstresiden mener at det er kun de offentlige som er i stand til å hjelpe de syke.

Folk kjøper påstandene om at privatisering er en pest, mens de som er syke er bare opptatt av å bli frisk.

Privatbil, privathus, privateiendom osv. Dette er ting folk benytter seg av hver eneste dag. Folk handler maten sin på en privatbutikk, klipper håret hos en privatfrisør, kjøper bil av en privatforhandler. I disse yrkene er det greit at en velger å gjøre ting privat, det er akseptert å ”ville” tjene penger på at folk trenger mat. Jeg skulle ønske at folk kunne åpne øynene sine for det private, det er ikke sånn at en lege som åpner et privatsykehus er ute etter pengene dine. Denne legen er ute etter å gjøre en forskjell, denne legen er ute etter å gjøre folk friske. Det samme med en rektor som vil starte en privatskole, han er ikke ute etter pengene dine, men han vil gi elever en mulighet til å få en god utdanning i livet. Hva er forskjellen på en lege og en frisør ? Stoler vi ikke på leger som har tatt en lang utdanning, og bruker dagene sine på å gjøre folk friske ? Eller mener vi at frisøren kanskje ikke klipper folk for å tjene penger ?

Om man vil gjøre en forskjell, så synes ikke jeg at politikere skal sette foten ned. Om noen vil ta i et tak for samfunnet bør de få lov til det. Så lenge alle følger alle regler og lover så vil ikke samfunnet vårt gå under selv om ting blir privatisert. Og hva er forskjellen på en skole som blir styrt av en privatmann eller styrt av staten ? Vi må tørre å la folk slippe til, vi må ikke være en bremsekloss for folk som vil gjøre noe, vi bør heller være pådrivere for at folk faktisk velger å bruke tid, energi og krefter på å gjøre dette landet til et bedre land. Til å minske helsekøer og gjerne få ned frafallsprosenten fra den norske skolen.

Og sist men ikke minst; privatisering er ikke en sykdom, det er løsninger som er kommet for å bli.

Alle trenger en skole på sitt nivå

I Norge i dag er det slik at man alle skal lære akkurat det samme, på akkurat samme måte. Skolen behandler elever som A4 ark som skal behandles likt.
Vi lever i 2011, vi må forstå at folk er forskjellige. Det er påtide at tilpasset opplæring endeling blir satt ut i skolen.
De som trenge ekstra utfordringer i matte, skal få det. De som trenger litt ekstra hjelp i matte, skal få det. De som trenger å konsentrere seg over et skriftspråk istedenfor to skal få lov til det. Tiden er inne for at folk skal behandles etter hvordan de er, og ikke hvordan staten vil at de skal være. Hvorfor skal en som skal bli snekker få samme opplæring som en som skal bli lege ? Når man har disse undervisningsformene skapes det store forskjeller i kunnskapsnivået i skolen, flere faller ut og mange mister motivasjon.

Snart 20 år med erfaring

Jeg er bare 19 år, og sitter ikke med så mye erfaring når det kommer til politikk. Mange tror at det å være politiskengasjert vil si at man skal kunne alle forskrifter og mene noe om alt. Jeg kan si at der bommer jeg! Men, for meg er politikk så mye annet, politikk er muligheter og mulighetene er mange. Jeg har fått en mulighet til å gå på skolen, alikevel sitter jeg ikke igjen med en masterhjerne som husker alt fra hva jeg lærte på mine år på grunnskolen. Men jeg sitter igjen med masse muligheter, muligheter til å gå på videregående skole, gå ut i jobb, reise å utforske verden eller ta opp fag for å forbedre. Det som er viktig for meg er å vite at det finnes muligheter for meg der ute, om jeg skulle bli syk - så vet jeg at det finns et helsesystem med muligheter for meg.

Jeg er opptatt av å bevare disse mulighetene, men jeg er mer opptatt av å fornye muligheten og skape nye muligheter. Jeg har fått muligheten til å gå på en privatskole i et år. Det vil si at vårt samfunn ga en person som ville skape muligheter for folk, muligheten til å gjøre det. Jeg fikk da muligheten til å bestemme om jeg ville gå på en privatskole eller en offentlig, noe som gjorde at jeg følte meg inkludert, jeg fikk selv velge hva som var den beste muligheten for meg.

Nå til høsten står jeg på Gjesdal Høyre sin kommunevalgliste. Og for meg er dette en stor mulighet, slik at jeg kan gi Gjesdal Kommune nye muligheter. Jeg er kanskje bare 19 år, men i Gjesdal er det mange unge som er på min alder og noen eldre - noen yngre. Jeg er opptatt av at besluttninger som skal gjøres i en kommune blir vedtatt av både yngre og gammle. Så til dere som sier at jeg kanskje mangler en del år med erfaring, så vil jeg gjerne meddele at jeg har erfaringer nok til å kjempe for folks muligheter, jeg har erfaringer nok til å si det jeg mener, jeg har erfaringer nok til å se hva som er viktig for min aldersgruppe og alle de andre aldersgruppene. Erfaringer er noe man får mens man blir eldre og gjerne opplever ting, men erfaringer er ikke veien til et bedre samfunn. Muligheter for alle gjør et land som Norge til et bedre land!

Kollektivtransport

(bildet er lånt fra http://www.figgbridge.com)

Nå per dags dato er det mye snakk om hvordan man skal løse disse problemene vi har med lange bilkøer, miljø og få folk til å benytte seg av kollektivtransport. Jeg kan vel med hånda på hjerte si at miljø er ikke det jeg brenner mest for, men ser jo viktigheten i det.
Jeg tror ikke en enkel bybane vil være den store løsningen for Rogaland. Jeg er klar til å se lenger frem enn bare bybanen. Jeg kan godt tenke meg en bybane som går til ; Hinna, Madla ( Madlaleiren), Randaberg, Sandnes, Kvadrat (Lura), Forus, Gausel, UIS, sykhuset, Hundvåg og Sola. Men det jeg har mest lyst på er nemlig airtrain, jeg ser at Rogaland er i vekst, og det vil nok bli problemer med å plassere masse toglinjer hit og dit fremover, så hvorfor ikke benytte seg av airtrain muligheten ?
Jeg kan se for meg at dette toget gjerne går til flyplassen, Ålgård, Risavik, Randaberg osv. Grunnen til at jeg vil at toget skal gå til ulike plasser er at jeg vil at folk skal få mulighetene til å komme seg fra a-b så fort som mulig. En bybane er liksom som en trikk som stopper hver 200 meter, mens et airtrain vil fungere bedre for lengre distanser.
Det som også er viktig er at vi lager egne kollektivfelt, for at bussen ska komme fortere frem, hvis alt dette kommer i orden, tror jeg at det nok vil bli en stor forandring i Rogaland, jeg tror folk er klare for å benytte seg av kollektivtransport.