Ordet privatisering kan sammenlignes med å banne i kirken.
Folk er livredde for at ”slemme” mennesker skal ta over våre tjenester og gjøre dem private. At venstresiden har gjort ordet privatisering om til et banneord, er tragisk for folk som brenner for sine yrker og folk som vil gjøre en forskjell.
I 2009 sto en kvart million i helsekø, flere private sykehus står tomme, flere dyktige leger som er ansatt av en privatbedrift står klare til å minske disse køene. Allikevel setter venstresiden foten ned, venstresiden mener at det er kun de offentlige som er i stand til å hjelpe de syke.
Folk kjøper påstandene om at privatisering er en pest, mens de som er syke er bare opptatt av å bli frisk.
Privatbil, privathus, privateiendom osv. Dette er ting folk benytter seg av hver eneste dag. Folk handler maten sin på en privatbutikk, klipper håret hos en privatfrisør, kjøper bil av en privatforhandler. I disse yrkene er det greit at en velger å gjøre ting privat, det er akseptert å ”ville” tjene penger på at folk trenger mat. Jeg skulle ønske at folk kunne åpne øynene sine for det private, det er ikke sånn at en lege som åpner et privatsykehus er ute etter pengene dine. Denne legen er ute etter å gjøre en forskjell, denne legen er ute etter å gjøre folk friske. Det samme med en rektor som vil starte en privatskole, han er ikke ute etter pengene dine, men han vil gi elever en mulighet til å få en god utdanning i livet. Hva er forskjellen på en lege og en frisør ? Stoler vi ikke på leger som har tatt en lang utdanning, og bruker dagene sine på å gjøre folk friske ? Eller mener vi at frisøren kanskje ikke klipper folk for å tjene penger ?
Om man vil gjøre en forskjell, så synes ikke jeg at politikere skal sette foten ned. Om noen vil ta i et tak for samfunnet bør de få lov til det. Så lenge alle følger alle regler og lover så vil ikke samfunnet vårt gå under selv om ting blir privatisert. Og hva er forskjellen på en skole som blir styrt av en privatmann eller styrt av staten ? Vi må tørre å la folk slippe til, vi må ikke være en bremsekloss for folk som vil gjøre noe, vi bør heller være pådrivere for at folk faktisk velger å bruke tid, energi og krefter på å gjøre dette landet til et bedre land. Til å minske helsekøer og gjerne få ned frafallsprosenten fra den norske skolen.
Og sist men ikke minst; privatisering er ikke en sykdom, det er løsninger som er kommet for å bli.
