Å være ungdomspolitiker er ikke alltid like lett. Man blir som regel dømt av forskjellige grunner som : Veslevoksen, oppmerksomhetssyk, nerd, opprørsk, arrogant osv.
Det som ungdomspolitikere har til felles er at vi vil jobbe for å gjøre ting bedre. Vi engasjerer oss, og vil bruke fritiden på våre idér og løsninger for at samfunnet skal bli bedre. Jeg mener ikke at vi burde behandles som guder, for det er vi ikke. Men jeg føler ikke at vi alltid får den oppmerksomheten vi ofte fortjener.
I Norge er det greit å være flink i fotball, dans, drama, musikk og være kristen. Det er kjempe bra om du passer inn under noen av de alternativene. Og hvis vi leser lokalaviser landet rundt kan vi lese om de flinke idrettsungdommene som skal vinne både gull og grønneskoger i neste NM. Vi kan lese om de flinke musikerne, danserne og skuespillerne som får kjempe stipend og er på vei til å slå gjennom. Man kan også lese om mange kristne som samler inn penger til uland. Men ungdomspolitikk får man kun høre om rett rundt valget, og hvis ungdomspolitikerne driter seg ut. Jeg synes at det er bra at noen er flinke i forskjellige ting, og det er bra at media trekker det frem.
Etter 22. Juli fikk politikk et annsikt i dagens Norge. Det er synd og si det, men pluttselig var ungdomspolitikere over alt. Det var greit å engasjere seg. Men er det slik at vi måtte ha en katastrofe for at det skulle være greit å være ungdom å bry seg om politikk ? Eller er det kanskje slik at ungdomspolitikere kun er PR-kåte og gjerne må gjekkes ned. Jeg har ingen fasitt på det spørsmålet. Men jeg er sikker på at det er like viktig at folk spiller fotball som at folk står på stand for demokratiet.
Det jeg vil frem til er ; la unge få være unge på den måten de vil, uten at man skal slutte å tenke på å bli dømt fra alle kanter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar